Jeg er mamma til to tenåringsgutter, og har jobbet i flere ulike bransjer gjennom livet.

Som mamma til et barn med en nevrospekterdiagnose vet jeg hvordan det er når hverdagen ikke går opp innenfor rammene som er satt. Når du står midt i det, og kjenner at du ikke strekker til, verken hjemme eller i jobb. Over tid ble det tydelig at jeg ikke kunne fortsette å prøve å få livet vårt til å passe inn i en modell som ikke rommet oss.

Jeg måtte tenke annerledes. Ikke fordi jeg ønsket å skape et "drømmeliv”, men fordi jeg trengte en hverdag som faktisk fungerte. Det startet med et lite steg. En enkel introduksjon til en annen måte å jobbe på. Det handlet først og fremst om muligheten til å kunne være mer hjemme.

Men det utviklet seg til noe mer: En gradvis endring i hvordan jeg lever, prioriterer og bygger hverdagen min.

I dag bygger jeg et liv som i større grad støtter kapasiteten min, både hjemme og økonomisk. Og jeg deler det åpent, fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste som har kjent på at den “vanlige veien” ikke fungerer.